Fredriksten festning er nasjonal grensevakt og regional kulturarena. Noen av de mest dramatiske og blodige hendelser i norsk krigshistorie har funnet sted her, hvorav den kanskje mest kjente er svenskekongen Karl XIIs fall i 1718. 

Med løypekartet kan du lære om historiske hendelser og kjente personer og om hvordan dagliglivet artet seg innenfor de tykke murene. Kartet inneholder også informasjon om utformingen av festningene samt en forklaring på de for oss ofte fremmedartede ord og uttrykk som brukes om bygninger, våpen og annet som hørte til på festningen.

Festningsløypekartet for Fredriksten finnes på norsk og engelsk.

Digital formidling
Noen av punktene er merket med QR-kode. Scann koden med mobilen og få informasjon direkte på mobilskjermen din. Les mer om QR-koder og hvilke punkt som er merket. 

halden-stoler-brastt-bakke.jpg

Ikke bare krig, kuler og krutt
Historien til de norske festningene handler ikke bare om krig, kuler og krutt, men også om makt, politikk og et samfunn i rask endring. Noen av festningsanleggene har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen.

Flere løyper på Fredriksten:

"Hulevandring blant slaver og spøkelser"
Det var ikke bare soldater og slaver som holdt til på Fredriksten festning i sin tid. Gjennom årene er det flere som har sett "Den hvite dame" svevende i området.  Ved å følge en løype på et kart kommer du til mystiske og litt skumle rom og ganger inne i festningsmurene. Her skal du besvare noen spørsmål og sette sammen bokstaver til et hemmelig ord.

Alle løypekartene selges på  Fredriksten Infosenter.


Kort og generell info om Fredriksten festning


Fredriksten festning er den største og viktigste grensefestningen i Norge. Den ble påbegynt i 1661 etter at Bohus festning og Bohuslän ble avgitt til Sverige i 1658. Hele seks ganger i uavhengige felttog har festningsområdet blitt angrepet av svenske styrker: Tre ganger i årene 1658-1660 før Fredriksten var bygget og tre ganger mot den nye festningen. Mest kjent er angrepet i 1718 der den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept her. Fredriksten hadde også stor betydning for Norge i forbindelse med krigen for norsk selvstendighet i 1814, og den fredelige unionsoppløsningen i 1905. Den ble nedlagt som operativ festning i 1905.

Halden-ilder-317.jpg

Anlegget består av Hovedfestningen og tre fremskutte fort mot øst, Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Disse utgjør Fredrikstens hovedfront. Mot byen ligger Borgerskansen. Dette var et forsvarsanlegg som byens borgere kunne ta tilflukt i. Totalt er hele festningsområdet på ca. 600 dekar.

Det er mer enn åtte km veier og stier på kryss og tvers i området. Kartet er laget for at du skal bli kjent med deler av det store ytre området og turmulighetene her, og få en innføring i historiske begivenheter og festningsmessige detaljer.

Fredriksten festning forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.


Turene i festningsløypa

Kart: Forsvarsbygg /Fredriksten festning - tegnet av Egil Tangen

Tur 1 (rød)


Hovedtema: Fredrikstens hovedfront med Gyldenløve fort og Karl XII’s beleiring i 1718. Kort løype – ca. 1,2 km i relativt flatt terreng.

1 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.120089° N 11.399708° Ø

2 Ohmes bauta (monument)
General Johan von Ohme var kommandant på Fredriksten.

59.119962,° N 11.40017° Ø

3 Nye kommandantbolig med hage (skilt)
Kommandantboligen på Fredriksten ble oppført etter at kommandantboligen i indre festning ble helt ødelagt i brannen i 1826. Det ble besluttet at den nye boligen skulle oppføres utenfor selve festningen, og bygningen ble oppført i 1829 – 30 etter tegninger av B.N. Garben.

Bygningen var som en helt lukket firkant, med et enetasjes uthus med stall, fjøs, boder, vognskur, bryggerhus og så videre. Hovedhuset ble bygget som et dommeltromshus, med kjøkken og tjenesterom i første etasje og hovedrommene i annen etasje. En imponerende trapp leder opp til leiligheten. Storstue og spisestue var plassert midt i bygningen mot hverandre. Sør for bygningen ble det anlagt en hage med et lite lysthus som en paviljong ved siden av hovedhuset.

Festningens kommandanter bodde i huset frem til 2005, og bygningen benyttes i 2009 som kontorer og selskpslokaler.


59.11967° N 11.400813° Ø

4 Tavle over tidligere monument over Karl XII
59.120758° N 11.402612° Ø

5 Nåværende monument over Karl XII
59.121015° N 11.40259° Ø

6 Markeringsstenen for svenskenes løpegrav i 1718 (sten med tekst)
59.120697° N 11.403942° Ø

7 Infoskilt på Gyldenløve fort
59.120809° N 11.404672° Ø

8 Utsiktspunkt oppe på Gyldenløve fort
Her oppe fra toppen av fortet ser du tydelig de to andre av Fredrikstens utefort; Overberget mot sør og Stortårnet mot sørvest. Gyldenløve er den eneste del av Fredriksten som er inntatt av svenske styrker. Det skjedde i 1718. Fortet har vært gjennom en rekke omfattende ombygginger, sist i 1906.

59.121055° N 11.405603° Ø

9 Kaponnieren (skilt)
59.120983° N 11.404114° Ø

10 Vannreservoaret (skilt)
59.121116° N 11.404503° Ø

11 Sperremuren (skilt)
59.121384° N 11.400469° Ø

12 Sperrestilling (skilt)
59.12123° N 11.399688° Ø

13 Tøyhuset (Fredriksten kro)(skilt)
59.121012° N 11.400852° Ø

14 Mansbachs gravstøtte (monument)
Generalløytnant Johan Friederich von Mansbach var kommandant fra 1790 til sin død i 1803. Gravstøtten ble flyttet hit da man slettet gravlunden i byen i 1881. Mansbach er mest kjent for at han kjøpte store landområder øst og sør for festningen. Disse forvaltes i dag av en stiftelse som bærer Mansbachs navn, og denne bidrar med midler til drift av festningen.

59.120251° N 11.400075° Ø

15 Tysk mitraljøsestilling fra 2. verdenskrig (skilt)
59.120138° N 11.398315° Ø

16 Place d’Armes (skilt)
59.119801° N 11.399235° Ø

 

Tur 2 (blå)


Hovedtema: Utefortene og 1660-skansene. Lang tur - ca. 3 km i delvis bratt terreng.

Tur 2 går i Fredrikstens søndre og sørvestre områder, delvis på vei og delvis på oppbygde stier. Det anbefales å ha på seg gode tursko. Du besøker først utefortene Stortårnet og Overberget, og beveger deg deretter tilbake i historien til det dramatiske året 1660 da det var harde kamper ved Brådland og Roland skanser i januar og februar. Disse kampene var den direkte foranledning til at Fredriksten festning ble påbegynt i 1661. Det er mange muligheter til å ta snarveier og korte ned turen, men det anbefales at Normandstien gås sammenhengende med start fra infotavlen ved den hvite broen over Andedammene og til Rolandskansen.

1 Stortårnet fort (skilt)
59.117286° N 11.399301° Ø

2 Søndre tenalje på overberget (skilt)
59.114879° N 11.401221° Ø

3 Søndre del av overberget fort (skilt)
59.114885° N 11.400899° Ø

4 Piggtråd fra 1905 (skilt)
59.114841° N 11.401693° Ø

5 Rester av ytre forsvarsmur (skilt)
59.11521° N 11.402283° Ø

6 Om overberget fort (skilt)
59.115446° N 11.401393° Ø

7 Østre tenalje (skilt)
59.115386° N 11.401951° Ø

8 Infotavle om normandstien
59.118068° N 11.397895° Ø

9 infotavle om kampene ved Brådland skanse
59.116785° N 11.397472° Ø

10 Minnebauta Brådland skanse
59.116818° N 11.39714° Ø

11 Kasernen (skilt)
59.11641° N 11.394463° Ø

12 Infotavle roland skanse
59.116487° N 11.393546° Ø

13 Minnebauta roland skanse
59.116578° N 11.393449° Ø

14 Tyske luftvernstillinger (skilt)
59.117162° N 11.392677° Ø

15 Infotavle Christianopel skanse
59.117236° N 11.390874° Ø

16 Minnebauta Christianopel skanse
I området rundt Christianopel skanse finnes rester etter utsprengte og gjenfylte løpegraver og ødelagte betongbunkere. Dette er tyske anlegg fra 2. verdenskrig.

59.117407° N 11.390584° Ø

17 Infotavle om kongeveien
59.118539° N 11.393964° Ø

18 skoleområdet (skilt)
59.118354° N 11.39655° Ø

19 byporten (skilt)
59.118393° N 11.397022° Ø

 

Tur 3 (gul)


Hovedtema: Ytre og Indre borgerskanse og det svenske angrepet i 1716.

Middels lang tur – ca. 1,8 km med bratt stigning mot slutten. (Turen går forbi en del av skiltene som er en del av Tur 1. Ønsker man ikke å gå Tur 1, kan man likevel ha utbytte av skiltene ved starten av Tur 3. Se post 11, 12, 13 og 16 på Tur 1.) Tur 3 går i Fredrikstens nordvestlige del. Nedstigningen går på en mye brukt turvei som kalles «Slyngveien». Sentralt på turen er nedre del av Ytre Borgerskanse og porten inn til Indre Borgerskanse. Her var det svært dramatiske og harde kamper natt til 4. juli 1716. Det er satt opp en rekke skilt og markeringsstener.

1 Palisaden til ytre borgerskanse, markeringsstenene (skilt)
59.121261° N 11.397648° Ø

2 Minnestenen for kampene i ytre borgerskanse (sten med tekst)
59.120931° N 11.39325° Ø

3 Infotavlen om kampene i ytre borgerskanse
59.120992° N 11.393207° Ø

4 Markeringsstenen for palisadeporten (sten med tekst)
59.121118° N 11.393926° Ø

5 Markeringsstenen for kanonstillingen (sten med tekst)
59.121113° N 11.392584° Ø

6 Infoskiltet og stentavlen på porten til indre borgerskanse
59.120672° N 11.393593° Ø

7 Ekserserhuset (skilt)
59.120485° N 11.393507° Ø

8 Infotavlen om den gamle, store barakken
59.120248° N 11.392896° Ø

9 Huifeldts bauta (monument)
59.119786° N 11.393883° Ø

10 Huitfeldts batteri (skilt)
59.120023° N 11.39384° Ø

11 Nedre kaserne (skilt)
59.120182° N 11.394451° Ø

Fredriksten-festning-utsikt.jpg

12 Infotavle
Infotavlen gir et kortfattet sammendrag av historie og hva som finnes på festningen.

59.119978° N 11.394709° Ø

Turen fortsetter opp gjennom Hovedfestningen tilbake til Informasjonssenteret hvor det er mye å se og lære om Hovedfestningen. Vi anbefaler derfor at du leier en Audioguide i Informasjonssenteret og følger ruten til 25 spennende objekter her. Dette blir som en tur nr. 4.