Galleri F 15 i Moss er 50 år!

I april i år er det 50 år siden brødrene Lars og Niels Brandstrup startet Galleri F 15 i Moss. Gjennom deres entusiasme, vilje og pågangsmot etablerte de et galleri som raskt fikk stor betydning for publikum og kunstnere, og ble bredt omtalt i Norge og Norden.

Galleri F 15 er i dag et av landets viktigste formidlingssenter for norsk, nordisk og internasjonal samtidskunst og kunsthåndverk. I 2006 ble galleriet en del av Punkt Ø, sammen med Momentum- nordisk biennale for samtidskunst. Galleri F 15 har gjennom årene satt Moss på kartet, og mange tilreisende har kommet hit for å oppleve kunstperlen på Jeløy i Moss.

Storstilt feiring på Galleri F 15

I anledning 50 års jubileet inviterer Punkt Ø til en jubileumshelg 23.-24. april. Velkommen til en innholdsrik helg for barn og voksne på Galleri F 15!

Se vedlagt program nedenfor:

Historien

1966 - 2016

Tekst fra Galleri F15 pressemappe i forbindelse med 50-års jubileet

For 50 år siden etablerte brødrene Lars og Niels Brandstrup Galleri F 15 i en tidligere fabrikkbygning i Fossen 15 i Møllebyen i Moss. Lars Brandstrups kone Ellen og Niels´ kone Agnete medvirket sterkt til den praktiske driften av galleriet fra starten.

Brødrene var født i Horten, men vokste opp i Danmark. Hele deres liv hadde de vært omgitt av kunst, og broren Birger Brandstrup drev allerede et kunstgalleri i Randers i Danmark. Lars hadde i flere år vært pressesekretær for den danske malergruppen «Kammeraterne».

Ti år har gått
Galleriets tiårsjubileum i 1976 ble markert med en ny utstilling av Tage Törning, den første kunstneren som stilte ut i Galleri F 15 i 1966, samt en stor gruppeutstilling med til sammen 130 verk av 35 kunstnere som hadde stilt ut i galleriet tidligere. Aftenpostens anmelder Even Hebbe Johnsrud skrev 10. april 1976: – Det imponerende med denne rekken av kjente navn er at den ikke imponerer, ikke overrasker, ved sin opptreden i et privat galleri seks mil utenfor hovedstaden. Galleriet har skjemt oss bort.

Venneforeningen ble stiftet ved tiårsjubileet. Hundre venner trådte frem og opprettet F 15s Venner med egne statutter og et valgt styre. Blant dem var en rekke av landets kjente kulturpersonligheter og politikere, og daværende kronprinsesse Sonja deltok på den formelle stiftelsen. Samme år skrev femti kunstnere fra hele Norge et brev til Moss bys ordfører Bjørn Barang og Moss kommune, med en oppfordring om å støtte dette galleriet som hadde betydning langt utenfor bygrensen.

Venneforeningen fikk store oppgaver, langt større enn vel noen hadde tenkt seg. Foreningen medvirket sterkt til opprettelsen av Interessefellesskapet av 1. januar 1979 mellom Brandstrupbrødrene, Moss kommune, Østfold fylkeskommune, F 15s Venner og representanter fra bildende kunstnere og kunsthåndverkere. Interessefellesskapets formål var å drive formidling av billedkunst og kunsthåndverk, holde kulturarrangementer og utgi publikasjoner. Ved opprettelsen ble den nordiske intensjonen nedtegnet i selskapets statutter, og den ble også i årene fremover kjennetegnende for galleriets virksomhet, med utstillinger som blant annet viste nordisk glass og aktuell finsk billedkunst.

I 1980 døde Agnete, og snaue to år etter Niels. Deretter ble galleriet videreført med Lars Brandstrup som direktør og Ellen Brandstrup som leder for kafeen, i godt samarbeid med Interessefellesskapets styre. Den nordiske kurs ble videreført og utbygget.
Billedkunstformidleren Tore Flesjø ble ansatt som assisterende direktør i 1983. Han kom til Alby fra stillingen som leder for Aktuell kunst. Samme år var daværende kulturminister Lars Roar Langslet på Alby og debatterte om kulturinstitusjoner i Norge ti år etter den første kulturmeldingen.5

Brødrene Brandstrup var strategikere og så tidlig et behov for nødvendig tilpasning av lokalene for å bedre driftsforholdene ved Galleri F 15. Et nytt tilbygg ble planlagt for å gi mer utstillingsrom og en sterkere plass for kulturlivet i Moss på Alby. Bygningsmiljøet og den særegne vegetasjonen ble bestemmende for plassering og utforming av tilbygget. Man søkte en diskret plassering, tilbaketrukket i forhold til hovedbygningen, formmessig tilpasset forpakterfløyen vestover mot stabburet. Hovedbygningen forble det sentrale punktet, og deler av forpakterfløyen som til nå hadde vært kjøkken og verksted ble innredet til kontorer.

Tilbygget sto ferdig i 1985 takket være støtte fra Moss kommune og Norsk kulturråd. F 15s Venner ga også en betydelig sum direkte til bygget6 samt ytterligere midler til innredning. At F15s Venner kunne bidra med så mye penger var over all forventning, og skyldtes de mange norske og nordiske kunstnere som donerte verk til en kunstauksjon i 1984.7

Kunst under trange kår
To dager etter åpningen av nybygget, 30. september 1985, ble det direktørskifte i Galleri F 15. Etter nesten tjue års virksomhet fratrådte Lars Brandstrup, og Tore Flesjø overtok. Ett år senere ble kunsthistorikeren Jorunn Veiteberg ansatt, i en kombinert stilling som intendant og redaktør for F 15 KONTAKT. Hun skulle nå bære den snart tjue år gamle nordiske kunstavisen videre. Veiteberg hadde med seg erfaring som kunstanmelder i Bergens Tidende, og var godt orientert i det nordiske kunstfeltet. Hun arbeidet frem flere markante utstillinger, blant dem Video Art, i 1988, med verk av blant andre Jon Balke, Kjell Bjørgeengen og Marianne Heske; Sidsel Paaske-minneutstilling; en retrospektiv utstilling med arbeider av den svenske kunstneren Hilma af Klint i 1989;8 og Meta Memphis ‒ Italiensk møbeldesign i 1990.

Dette var en periode med krakk i den norske økonomien og Moss kommune hadde et underskudd på tjue millioner, noe Galleri F 15 fikk merke. Galleriet gikk et vanskelig halvår i møte. Støtten til interessefellesskapet ble kuttet av kommunen.9 I tillegg hadde driften generelt gått tyngre de siste månedene, med lavere salg av kunst fra utstillingene, mindre salg i butikken og lavere omsetning i kafeen (publikum klaget over at køene i kafen var for lange). Den daværende direktøren, Tore Flesjø, hadde en spesiell teft for å få på plass gode sponsoravtaler, men dårligere økonomiske tider i Norge gjorde det vanskelig. Rådmannen i Moss foreslo inngangspenger, men F 15s styre var kritiske til ideen.

Derimot ble innsamlingsbøsse plassert i hovedinngangen og publikum kunne frivillig gi en pengegave til galleriets drift. Styret ønsket mer fokus på salg av kunst og at F 15 KONTAKT måtte få inn annonsekroner. Mange var spente på om galleriet sto overfor en skillevei, med mer kommersialisering på grunn av stadig mindre støtte fra de offentlige eierne: Moss kommune og Østfold fylkeskommune. Kunstanmelder Harald Flor skrev i Dagbladet 10 juni: – For de kunstneriske ansvarlige må dette innebære en indirekte beskjed om at ambisjoner er vel og bra, men at det viktigste er å få det økonomiske regnskapet i balanse. [Sic!]
Den vanskelige økonomiske situasjonen fortsatte og de offentlige tilskuddene ble kuttet ytterligere.10 Kravet til egeninntjening økte og sterke lokale krefter forlangte en mer rendyrket kommersiell profil på utstillingene. Styreformannen ville avlyse den planlagte jubileumsutstillingen Det aller verste gjennom 25 år i 1991, og Tore Flesjø truet med å trekke seg etter styreformannens utspill og innblanding i kunstprofilen.

Samme år gikk Moss kommune og Østfold fylkeskommune sammen inn med en stor sum for å få orden på den anstrengte økonomien.11 I tillegg kom et ekstraordinært tilskudd fra Moss kommune og Østfold fylkeskommune til dekning av gjeld. En rekke betingelser fulgte med støtten, blant annet innføring av inngangspenger. Kulturminister Åse Kleveland innvilget prosjektstøtte til jubileumsutstillingen i 199112 og sikret slik, sammen med Nordisk ministerråd,13 at Det aller verste gjennom 25 år ble gjennomført. Tore Flesjø gikk av og kunstneren Ole Lislerud, som hadde sittet i styret i seks år, vikarierte i stillingen fram til en ny direktør kunne tiltre.
Nordisk avantgardistisk kunst

Den kunstneriske profilen holdt stand og den svenske kunsthistorikeren Gjertrud Sandqvist ble ansatt av galleriets offentlig oppnevnte styre.

Sandqvist hadde vært i kunstfeltet lenge og var en betydelig kunstformidler, kurator og skribent med høy faglig kompetanse. Nyskapende nordisk samtidskunst og et avant-gardistisk program var hennes klare profil, og det var Galleri F 15s ry i en nordisk sammenheng som gjorde at hun ønsket jobben. Hennes ambisjon var å videreutvikle ytterligere den posisjonen galleriet hadde i Norden. I tillegg ville hun fremme ung kunst og opprettet raskt et prosjektrom for dette. Galleri F 15 var tidlig – om ikke først – ute med denne typen visningsrom i Norden.14 Kunstnere som Lars Ramberg, Jeanett Christensen og Hans Hamid Rasmussen15 er noen av dem som ble kuratert inn i prosjektrommet. Gjertrud Sandqvist satset på formidling til barn og unge ved å tilpasse kjellerlokalene til pedagogisk virksomhet for barnehagebarn og skoleklasser, og hun tok den populære kunsthåndverksserien Tendenser ut av programmet.

Offentlig bråk rundt Galleri F 15
Utstillingene fikk bred og positiv oppmerksomhet i de store avisene i Norden, men omtalene i lokalpressen var negative. Mossingenes kjærlighetsforhold til galleriet slo sprekker. Det ble for og imot Sandqvist og hennes kunstneriske profil. Inntektene sviktet igjen. Besøkstallet sank og konflikten mellom Sandqvist og de offentlige eierne spisset seg til. Det ble lagt opp til ulike driftsmessige innskrenkninger og magasinet F 15 KONTAKT ble lagt ned.

Kun seks måneder etter at Gjertrud Sandqvist tiltrådte stillingen valgte styret i Galleri F 15 å si opp direktøren. De begrunnet oppsigelsen med sviktende publikumsoppslutning og økonomisk underskudd. Sandqvist hadde imidlertid videreført allerede vedtatte planer; bare to utstillinger foreslått av henne var gjennomført.16 Sandqvist slo tilbake mot styret. Hun ble ansatt for å holde en høy kunstnerisk profil, noe hun mente å oppfylle. At publikumsoppslutningen var sviktende var hun klar over, og det hadde vist seg mye vanskeligere enn hun hadde antatt å skaffe sponsormidler. Kultursjefen i Østfold fylkeskommune, Odd Raeng engasjerte seg i saken og viste til at styret i Galleri F 15 måtte ta på seg en del av ansvaret for det økonomiske uføret galleriet var havnet i. – Man bør kunne forlange av styret at de har en viss formening om hva slags galleri de vil ha, uttalte han til Moss Dagblad, 26. juli 1993. Han påpekte samtidig undring over styrets drastiske oppsigelse av direktøren.

Sympatierklæringer strømmet til fra kollegaer og kunstnere i inn- og utland. Kunstneren Per Maning mente at Gjertrud Sandqvist ble utsatt for åndelig rasisme.17 27. juli 1993 sa han til Moss Dagblad: – Kunst kan ikke sammenlignes med alt annet. Satser man på samtidskunst ligger man alltid i forkant av utviklingen, og da kan mye virke rart. I en leder i avisen samme dag skrev redaktøren krast om det han mente var styrets feige behandling av Sandqvist: – Tid til å bli god venn med Sandqvists utstillinger har ikke styret i F 15. Etter kun seks måneders effektiv utstillingstid i 1993 gir de henne sparken. De har ikke bare sett på de røde tallene, men også lyttet til den såkalte «folke-opinionen». Rykter og sladder, påstår vi, har fått stå litt for uimotsagt.

Sandqvist fryktet virkningene oppsigelsen kunne få for galleriet i en tid hvor Kulturdepartementet nylig hadde lagt til rette for at Galleri F 15 fra 1995 skulle bli en del av det nasjonale knutepunknettverket med minst seksti prosent statlig støtte.18 Den ambisiøse utstillingen Legeme med de amerikanske kunstnerne Chris Burden og Robert Mapplethorpe,19 svenske Dan Wolgers og norske Per Maning ble gjennomført som planlagt sensommeren 1993. I august samme året trakk styreformannen seg fra sitt verv, og det samme gjorde venneforeningens representant i styret. Sandqvists program, med blant andre norske Ole Jørgen Ness og Anne Karin Furunes og islandske Kristján Gudmundsson,20 ble avsluttet i september 1994, og fikk rosende omtale fra fagfolk. Styret gikk inn for en mer publikumsvennlig, mer salgsvennlig profil, men Gjertrud Sandqvist ønsket å følge sin linje. Hennes ambisjoner var nasjonal interesse og ikke å følge svingningene knyttet til kommersiell drift. Hun trakk seg fra stillingen sommeren 1994, og avsluttet karrieren i Moss med en separatutstilling av den amerikanske kunstneren Mary Kelly.21 Tjue unge kunstnere laget en «hommageutstilling» som en avskjedsgave og en markering av hennes innsats for yngre kunstnere.

Momentum etableres
Tor Andreas Gitlesen ble ansatt som ny direktør i 1994. Han kom, som den tidligere direktøren Tore Flesjø, fra en stilling som leder av kunstklubben Aktuell kunst i Oslo, og hadde med seg et mål om å få folk tilbake til galleriet. Samtidskunsten skulle fortsatt være det bærende elementet, og publikum skulle lokkes tilbake til galleriet gjennom gratis inngang samt fornyet fokus på kunsthåndverk og utstillingensserien Tendenser. Han ville også satse på tilrettelegging for økt salg av kunst. Under hans ledelse ble det gjennomført markante og viktige utstillinger som fotoutstillingen Borealis VVII: DESIRE i 1996, Charlotte Wankel (1888-1969) Retrospektiv i 1997, Clean & Sane i 1998 og separatutstilling med de da unge kunstnerne Hanne Friis i 2003 og den svensk-tyske kunstneren Annika von Hausswolff i 2004.22 Han gjorde nye grep med kunsthåndverksatsingen Tendenser og tilrettela for nordisk og internasjonal kuratering av den. Formidlingsaktiviteten ble profesjonalisert og en egen formidlerstilling ble opprettet i 1999.

Gitlesen var tett på prosessen med å etablere Momentumbiennalen for samtidskunst i Moss. Han var, sammen med Jørn Mortensen som var direktør for Momentum fra 2001 til 2006, en pådriver i prosessen med å utforme retningslinjene for fremtiden til Momentum og Galleri F 15 under paraplyen Fylkesgalleriet Punkt Ø. Et fylkesgalleri med base i Moss hadde vært utredet fra fylket i mange år, og trenden i tiden var å konsolidere kunstinstitusjoner, slik Stortingsmeldingen nr. 49 la opp til.

Et enstemmig bystyre i Moss gikk i 2006 inn for at Galleri F 15 og Momentum ble slått sammen til et fylkesgalleri for Østfold. Fylkestinget og staten sa det samme. Nå måtte det avklares hva Fylkesgalleriet ville koste og hvordan det skulle finansieres. Punkt Ø skulle ha én direktør, ett styre og felles økonomi. Ideen var at det nye samlegalleriet skulle være et tilbud til hele Østfold, til oslofolk og alle som ferdes langs E6 mellom Oslo og Svinesund. Galleri F 15 skulle videreføre sin utstillingsprofil med løpende kvalitetsutstillinger tilpasset den ærverdige hovedbygningen på Alby. Momentum skulle opprettholdes som en nordisk og internasjonal biennale, og i mellomårene skulle Momentum-design være hovedsatsingen. Punkt Øs kompetanse på kunstformidling og kunstpedagogikk skulle være til nytte for både nasjonale og internasjonale miljøer, og Punkt Ø skulle være synlig og tilgjengelig på kulturarenaer i hele Østfold.

Kritiske innvendinger til spredningstanken var at Punkt Ø heller burde bruke ressursene til å lokke innbyggerne i Østfold til Moss, og det ble stilt spørsmål hvorvidt det var mulig å markedsføre et fylkesgalleri internasjonalt med det noe vanskelige navnet Punkt Ø.
2006 var igjen et vanskelig økonomisk år for Galleri F 15. Jubileumsutstillingen for Prosjektrommet, vist i Momentum kunsthall, ble dyrere enn planlagt. Brannsikring av kunsthallen måtte gjennomføres et år før planlagt for i det hele tatt å kunne gjennomføre jubileumsutstillingen.

Økt fokus på internasjonal kunst
Tor Andreas Gitlesen fungerte i stillingen som direktør for Punkt Ø fram til 2007. Nytt direktørskifte inntrådte, og inn kom Dag Aak Sveinar fra sin stilling som direktør for Stiftelsen kulturkvartalet, i Ålesund, med avdelingene Jugendstilsenteret og Kunstmuseet KUBE. Den nye direktøren ble ansatt på grunn av sine evner som en samarbeidets mann. Hans ambisjon var å ta vare på alt som var bygget opp og å rotfeste Punkt Ø i alle østfoldinger. Han ville videreføre Galleri F 15 som et tempel og Momentum som en arena for den tidsaktuelle kunsten som tar opp strømninger i tiden.

Under Dag Aak Sveinars ledelse har Momentum blitt gjennomført i biennaletakt siden 2009, og Galleri F 15 har blitt videreutviklet som arena for nordisk samtidskunst, samtidig som et større fokus på internasjonal kunst vektlegges i utstillingsprogrammet, med blant annet en separatutstilling av den spanske kunstneren Dora García.23 Store prosjekter er blitt iverksatt, og under det nasjonale Munch-året i 2013 viste galleriet igjen en utstilling med arbeider av Edvard Munch.24 Denne gangen var fokuset på Munch og Moss i årene 1913-1916, da kunstneren bodde og arbeidet ikke langt fra dagens Galleri F 15. Punkt Ø bidrog med den ambisiøse boken Edvard Munch i Moss, kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916.25 Prosjektrommet ble lagt ned, men den unge kunstscenen er blitt undersøkt videre gjennom utstillingen Ung.Lovende.